Heia og takk for idag! Tenkte bare å dele hva jeg og Benedicte har gjort etter møtet idag. Vi har laget en planoversikt over hva vi skal poste/ ha fokus på de neste ukene, samtidig som vi har skrevet opp hovedmålet og delmålene våre. Denne skal vi henge opp i salongen så vi begge har oversikt og kan passe på hverandre sånn at vi faktisk følger opp :)

Men hva er det som forhindrer mange folk fra høyere inntekt? Og hvordan overkomme hindringene? Min erfaring er at de aller fleste ikke forholder seg til det totale bildet av økonomien når det kommer til egen inntekt. Det er mange skatter og avgifter før man får utbetalt den endelige inntekten. Dersom man ser på hele verdiskapningskjeden fra en kunde betaler for en vare eller tjeneste, og frem til man får utbetalt arbeidsgodtgjørelsen, så er det kun en brøkdel igjen som tilfaller verdiskaperen. Reelt sett får den som gjør arbeidet kun 20% og 80% går til stat. Og dette syns ikke jeg er riktig uansett hvor mye vi ønsker å forsvare velferdsstaten eller annet offentlig forbruk. I tillegg er mange av den oppfatningen at staten skal ha uforbeholden styring over befolkningens midler og at staten er best egnet til å påse hvordan disse midlene skal fordeles på befolkningen. Dette har skapt det vi i dag ser som avhengighet til stat. Men dette er ikke noe nytt. Dette er historisk sett hvordan mange sivilisasjoner før vår har gått til grunne fordi styresmaktene ikke har hatt evnen til å balansere ansvar og rettigheter. Fornuft og følelser. Jeg er veldig interessert i å insentivere og motivere folk til å gjøre god jobb, bygge varemerke og skape langvarige relasjoner. Og samtidig hjelpe folk med å beholde mest mulig av verdiskapningen deres. Men et av de mange problemene er byråkratiet som sakner og noen ganger forhindrer utvikling totalt. Løsningen på de store økonomiske utfordringene vi har i dag ligger i forståelsen av hvor stor verdiskapningen vår er, både individuelt og kollektivt. Og hvor stor statens rolle burde være. Staten klarer det ikke å sette en fornuftig grense for deres roller. På samme måte som mange av oss ikke kan slutte å henvende alle problemer til stat å fikse. Alle mennesker burde sikte på å ha individuelt ansvar og staten burde fasilitere mulighetene for dette. Overraskende nok, så er dette superenkelt for staten: godartet forsømmelse.